Stillhet er en gave

Er du som de fleste andre, ganske konstant omgitt av støy? Kanskje du føler at du har vendt deg til det, at det bare er sånn det er? Vel, det er kanskje på tide å gi deg selv litt stillhet.

For meg er stillhet helt nødvendig. Og en selvfølge i hverdagen, der vi bor i et hus innerst i en blindvei inntil skogkanten. Jeg kan sette meg ut på terrassen, nyte naturen og roen fra mitt eget hus, og synes det er herlig. Men for å være helt ærlig har jeg faktisk tatt det litt som en selvfølge. Til nå.

Nå er vi på ferie. Og vi bor på et «familiehotell» som er stort og egentlig ganske fint, men som er konstant støyete, fra morgen til kveld. Det er støy fra bassengområdet, ikke bare fra alle menneskene der, men fra musikken de hele tiden spiller, og enda mer når det er underholdning og aktiviteter, noe som skjer en 4-5 ganger i løpet av dagen og igjen på kvelden. «Baby shark» som starter barneunderholdningen hver kveld kl. 2030 blir nok vår parodiske «hit» fra denne ferien, etterfulgt av Queens Bohemian rapsody (som jeg jo egentlig digger), men som også er en del av kveldsunderholdningen som går frem til 2230-23-tiden. I tillegg er det konstant musikk og summing fra alle menneskene både i resepsjonsområdet og i spisesalen. I starten tok jeg det med godt humør og tenkte at det jo var en fordel, da trenger vi jo ikke å tenke på om vi selv snakker høyt. Og musikken var jo morsom og (til dels) underholdende, selv om vi ikke var med på ting selv.

Men så kom det til et punkt hvor vi alle sammen fikk nok. Det ble for mye rett og slett, og for vanskelig å finne ro og stillhet, om vi ikke alltid skulle reise bort fra hotellet. Så da ba vi om å få bytte rom, til et som var stillere (og bare la det være sagt – jeg hadde bedt om et stille rom allerede før vi kom, og det forrige rommet vi hadde, mente de faktisk at var et av de bedre…). Uansett – vi har nå fått et rom som ligger vekk fra bassengområdet, men ut mot veien. Det er vesentlig bedre, men fortsatt er det støy – nå trafikkstøy og busser som stopper og starter (av- og pålessing for busslastene med turistene som kommer er rett utenfor).

Så altså, og med fare for at jeg nå fremstår som en skikkelig klagebøtte (men det bryr jeg meg ikke om); det er nå jeg virkelig innser at stillhet er en gave. Stillhet er undervurdert. Det å kunne ta seg fri fra alle lydene, alle forstyrrelsene, alle rundt oss, og gå inn i en form for stille sone eller i stillheten i naturen, det er noe vi virkelig må sette pris på! Vi må planlegge for stillhet, og prioritere stillhet. For støy gjør noe med hjernen vår, selv om vi kanskje kan venne oss til mye. Vi må ikke ha på radioen konstant, vi må ikke snakke med noen eller høre på musikk alltid. Vi har godt av stillhet!

Og for å understreke poenget her, så er det gjort en del forskning særlig de siste ti årene, som viser hvor skadelig støy er for oss. WHO har kommet med nye retningslinjer for støy, nettopp av den grunn. Støy gir blant annet et forhøyet stressnivå, fordi det autonome nervesystemet blir mer vàr for alle lydene, og tror det må være i beredskap i tilfelle noe farlig skal skje.

En artikkel i Aftenpostens A-magasin tar for seg hva støy gjør med oss, og her kan du se hva støy kan gjøre med kroppen:

Artikkelen ellers har også mye interessant om støy, du kan lese den i sin helhet her om du er abonnent. Du kan også lese mer om forskningen på støy fra WHO på Folkehelse-instituttets sider her.

Så min anbefaling er klar: Finn deg et rolig sted hvor du kan være i absolutt stillhet innimellom. Og om du ikke har et slikt sted tilgjengelig, så kjøp deg et par høretelefoner som utligner støy (gjennom noice cancellation eller «destruktiv interferens»). Du finner anbefalinger på slike her.