Hvile og migrene - og en bokanbefaling

I dag har jeg måttet hvile. Etter et par uker med hverdag og ‘logistikk’, kjente jeg at kroppen min signaliserte at den trengte hvile. Og etter en rolig formiddag kom også migrenen.

For meg er migrenen en påminnelse fra kroppen og immunforsvaret om at jeg må ta det roligere. Jeg trenger en pause, og om jeg ikke skjønner det selv, sier kroppen tydelig fra. Synet forsvinner, før hodepinen kommer. Og jeg har ikke noe valg, hvile og søvn er det eneste som hjelper (det fungerer mye bedre enn medisin).

Jeg synes egentlig jeg er heldig som får disse signalene fra kroppen. Det minner meg om hvor viktig hvile er for meg og oss, og at det finnes grenser for hva man kan klare. Og som mange av oss sikkert har merket, kommer sykdom jo når vi endelig slapper litt av (vi har vel alle erfart at det er i feriene alle mulige slags infeksjoner ofte kommer frem 😜)

Før jeg ble utbrent hadde jeg imidlertid ikke migrene på flere år. Jeg sluttet å lytte til kroppen, og kroppen ga opp å si fra, tror jeg. Og jeg husker at jeg tenkte at det var rart, at med så mye stress var det merkelig at jeg ikke fikk migrene. Men tok jeg signalet? Nei….

Så for meg er det et nå et sunnhetstegn at migrenen kommer fra tid til annen. Da har jeg i alle fall litt tid til å hvile innimellom, og da er jeg på rett kurs ☺️🌺

Så nå ligger jeg i badekaret og slapper av, med en god og inspirerende bok om ‘Hvile – alt vi vinner ved å la være’ av Siw Aduvill. Anbefales 🌸