Hånden på hjertet

Vet du hvordan fysisk berøring påvirker oss? Vet du at det utløser gode hormoner i kroppen, som hjelper til med å roe oss ned?

Jeg har nettopp lest litt av Tomas Sjödin igjen. Han har mange inspirerende tekster som jevnlig får meg til å reflektere. Det synes jeg er flott. I dag leste jeg om hvordan familien hjalp deres dødssyke sønn med angsten sin. Når de så at han fikk angst, og at brystet spente seg, la de en hånd på hjertet hans. Og da roet han seg ned. Det ga ham trygghet, og kjærlighet. Så enkelt, og så flott.

Vi vet jo fra forskningen at fysisk berøring utløser hormonet oxytocin, et beroligende middel som kroppen selv lager. Det skaper en følelse av fred og ro i kroppen, og senker visst også blodtrykket, lindrer smerte og kan redusere mage- og søvnproblemer. Og det gjør oss også mer sosiale.

Jeg har også lest om hvordan mye berøring og fysisk kontakt i barndommen gjør oss mer resistente mot stress, faktisk gjennom resten av livet. Her er en artikkel jeg synes beskriver dette godt, med henvisning til en del av forskningen som er gjort.

Det med å legge en hånd på hjertet har jeg kun prøvd når jeg mediterer, ikke når jeg har hatt angst. Og nå er det heldigvis lenge siden jeg har hatt angst. Men jeg tenker at det er verd å prøve uansett, også når jeg er stresset og urolig. Å legge en hånd på hjertet. Kjenne etter hvordan jeg har det. Ta imot følelsene som er der, og så berolige meg selv.

Også ellers synes jeg vi kan være rause med klemmer, kos og berøring. Både med andre, og med oss selv. For det trenger jo ikke å være noen andre som gjør det. Når man er alene, savner man ofte noen som kan holde rundt en. Det beste er jo en god klem fra noen man er glad i. Men i mangel på det kan man jo innimellom holde rundt seg selv, gi seg selv en klem. Eller legge hånden på hjertet.

Det skal i alle fall jeg gjøre.